Kalking og gjødsling
Gjødsling
For at planter skal vokse trenger de blant annet lys, varme, vann, karbondioksyd og en lang
rekke næringsstoffer. Næringsstoffene transporteres sammen med vann fra jorden opp til plantenes
overjordiske deler, hvor de brukes til å bygge opp nye celler slik at plantene kan vokse, holde seg
rette og sette blomst eller frukt. Uten næring ingen avling - så enkelt er det.
Slik får du det beste resultatet
1.
Gjødsle regelmessig, men ikke oftere enn det anbefales på emballasjen.
2.
Undersøk hvor mange gram eller kg som går til 1 liter gjødsel (1 liter Blåkorn veier ca 1,1
kg)
3.
Undersøk hvor langt (antall m²) hhv 100 gram eller 1 kg gjødsel rekker før du starter.
Vurdér, hvor stort areal (antall m²) du skal gjødsle før du starter.
4.
Spre gjødselen for hånd eller med en spredevogn.
Er du i tvil om du skal gjødsle eller ei, så vurdér om planten er frodig og sund. Test-kit
kan kjøpes, men resultatet kan være vanskelig å tolke for en vanlig hageeier.
Hvilken gjødseltype skal du velge?
For plantene er det uten betydning om den næring de trenger tilføres som organisk
eller mineralsk gjødsel. Det viktigste er, at næringsstoffene finnes i de rette forhold og mengder.
Kanskje foretrekker du organisk gjødsel (Animix) til blomster- og kjøkkenhagen og mineralsk (Trim)
til plenen. Det avhenger av din personlige vurdering av hva som er best for akkurat din hage.
Hva er organisk gjødsel?
Organisk gjødsel fremstilles av planterester eller husdyrgjødsel. Organisk gjødsel
som f.eks. Animix har en langtidsvirkende effekt fordi det organiske materialet omdannes i jorden
til planteføde. Plantene har glede av den løpende utskillelsen av næringsstoffer, og den organiske
gjødselen gagner jordens mikroorganismer. Det betyr at jordens struktur blir lettere og mer porøs,
noe som er en fordel for utviklingen av plantenes røtter og dermed for den enkelte plantes vekst.
Med organisk gjødsel skal man dosere kraftigere, da organisk gjødsel er mindre konsentrert.
Hva er mineralsk gjødsel?
Mineralsk gjødsel fremstilles av naturlig forekommende råstoffer som utvinnes fra jordens
undergrunn. Der organisk gjødsel først skal omdannes i jorden til de næringsstoffene plantene har
behov for, så er mineralsk gjødsel "fast-food" for plantene. Mineralsk gjødsel er svært lett
oppløselig og opptas raskt av plantene. Derfor bør mineralsk gjødsel tilføres flere ganger i løpet
av vekstsesongen.
De mest populære hagegjødslene som Blåkorn og Trim, er i motsetning til de billige gjødslene
på markedet, samgranulert. Det betyr at hvert enkelt gjødselkorn alltid inneholder nettopp det
forhold mellom N, P og K som posens tallkombinasjon angir, f.eks. NPK 12-5-14 i hvert korn. Det
sikrer en jevn fordeling av næringsstoffene og et mindre gjødselforbruk. I tillegg til
næringsstoffene inneholder gjødselproduktene vanlig kalk som binder det enkelte korn sammen i den
rette størrelse og form. Andre gjødsler kan være mekanisk blandet. Det betyr en blanding av N-korn,
P-korn og K-korn. Bruker man mekanisk blandet gjødsel, er det risiko for at gjødselen spres så
ujevnt at plantene får forskjellige vekstvilkår.
Litt om næringsstoffer…
NITROGEN (N) er viktig for bladenes og stilkenes vekst. Planter behøver mye nitrogen, og er
det mangel på nitrogen blir bladene gule og blomstene små. Gis det for mye nitrogen, voksen planten
for raskt, noe som minsker blomstringen og avlingen. Hvis man tilfører plantene for mye nitrogen om
høsten, blir de lett ofre for vinterkulde.
FOSFOR (P) har betydning for dannelsen av blomster og dermed fruktanlegg. Plantene forbruker
det ikke i store mengder. Det er normalt også naturlig tilstede i jorden, så det skal bare tilføres
i små mengder.
KALIUM (K) spiller en sentral rolle for plantenes vannbalanse. Derfor minner mangelsymptomene
om symptomene ved vannmangel, dvs. redusert saftspenstighet og pjusket utseende. Ved sterkere
mangel får bladene visne kanter og ruller innover.
KALSIUM (Ca) har betydning for styrken i stengler og rotutvikling. Skudd som tørker, er
typiske tegn på mangel. De mest alminnelige symptomene på kalsiummangel er f.eks. flekksyke i epler
og brune kanter på salatbladene.
MAGNESIUM (Mg) brukes i store mengder og inngår i de grønne bladene som viktig bestanddel i
det grønne fargestoffet klorofyll. Mangel på magnesium viser seg som flekker på bladene, grønne
bladnerver og gulaktige blad.
SVOVEL (S) påvirker avlingens kvalitet og smak. Svovel er spesielt viktig da det fremkaller
f.eks. kål- og løkplanters aroma. Svovel utvaskes lett, så alle avlinger bør tilføres svovel ved
vekstsstarten om våren. Mangler planten svovel, opptas og utnyttes nitrogen ikke optimalt, veksten
går i stå, utbyttet reduseres, og kvaliteten forringes.
Symptomene på svovelmangel ligner symptomene på nitrogenmangel, men ved svovelmangel lysnes
plantens yngste blader først.
BOR (B) påvirker blomstringen og frøenes utvikling. Bormangel opptrer mest i rotfrukter, dvs
gulrøtter får sprekker og blir deformt, rødbeter får ru overflate og knuter. Bor bør doseres med
forsiktighet, ettersom bor i altfor store mengder er giftig for plantene.
KOBBER (Cu) bidrar, liksom magnesium, til plantenes opptak. Mangel på kobber er kjennetegnet
ved at de yngste bladene blekner i spissen og langs kantene. Symptomene er tydeligst i en
tørkeperiode.
MANGAN (Mn) er som jern, viktig for dannelsen av klorofyll. Mangelsymptomene minner om
symptomer på jernmangel, foruten at bladene punktvis gulnes mellom bladnervene.
JERN (Fe) bidrar til fremkomsten av klorofyll, og ved mangel vil den grønne fargen ikke
eksistere. Normalt finnes det tilstrekkelig jern i jorden. Det første symptomet på jernmangel er,
at de yngste bladene gulnes mellom bladnervene. Jern har dessuten en sviende effekt på mose i
plenen samt at det gir gresset en dypgrønn farge.
MOLYBDEN (Mo) er viktig for proteindannelsen. Mangel på molybden har lignende symptomer som
ved nitrogenmangel. Bladene blir lyse med oppadrullede kanter og deretter går veksten i stå.
SINK (Sn) er viktig for planteveksten. Hvis plantene får for lite sink, blir bladene
lysegrønne eller gule. Sinkmangel forekommer sjelden, da det skal brukes i veldig små mengder.
