Kalking og gjødsling
Kompost
Kompost har en svært god effekt på jordens struktur og bakterieliv. Bruk av kompost tilfører moldstoffer som resulterer i at en sandet jord blir bedre til å holde på både næringsstoffer og vann. En leirjord er normalt både god til å holde på vann og næringsstoffer. Til gjengjeld blir den lett klisset hvis den er våt og hard. Her kan kompost hjelpe til å gjøre jorden mer porøs og lettere å arbeide med. Næringen i kompost er langsomtvirkende, ubalansert og ikke høy nok til å dekke plantenes behov. Derfor må man tilføre gjødsel hvis man vil ha fullt utbytte av komposten.
Forskjellige typer kompost
Kjøkkenavfall
Alt grønt, dvs. rester fra frukt og grønnsaker, avskårne blomster og kasserte potteplanter, kaffegrut, filter og til og med brukt kjøkkenrullpapir. Bruk ikke matavfall da det kan gi en ubehagelig lukt og tiltrekke rotter og rever.
Hageavfall
Stort sett alt hageavfall brukes. Der er allikevel en risiko for at ugressfrø og soppsykdommer kan overleve i kompostbeholderen. Derfor er det en fordel å ikke bruke planter som har vært utsatt for soppangrep, ugressplanter med frø, eller planter som er kjent som aggressivt rotugress. Kvister og mindre greiner kan brukes i bunnen av komposten for å sikre lufttilførsel til komposten. Større greiner – fra nåletrær – brukes ikke, da de ikke kan omsettes innen rimelig tid.
Stell
Formoldingsprosessen foregår best hvis komposten har den riktige fuktigheten. Er den for våt, skjer der en forråtnelse, og komposten kommer til å lukte deretter. Hvis komposten er for tørr går omsettingen i stå.
For å få den riktige blandingen av fukt- og vanninnhold i komposten, er det viktig å blande de forskjellige plantedelene godt. F.eks. bør tette materialer som kjøkkenavfall og gress blandes godt med grovere materialer som småkvister, vissent løv m.m. For å få omsetningen til å gå raskere kan det tilsettes Kalksalpeter. Kalksalpeter fungerer som næring for de mikroorganismer, som arbeider i komposten, og forhindrer samtidig at komposten blir sur.
Kompostbeholderens plassering
Kompost trives best i le og skygge, hvor det ikke er for store temperatursvingninger. Her vil komposten heller ikke så lett tørke ut. Beholderen kan så enten plasseres nær søppelstativet, kjøkkenet eller kjøkkenhagen, avhengig av hva som passer best inn i dine rutiner. Gir hagen store mengder hageavfall er det praktisk at den står et strategisk sted i hagen.
I alle tilfelle er det godt å ha god plass rundt komposten slik at det er mulig å snu med en trillebår, og plass til å stikke om komposthaugen. En kompostbeholder skal være åpen i bunnen slik at vannet kan renne ut og slik at det er fri passasje for meitemark og annet kryp som arbeider i komposten. Er det mye kjøkkenavfall bør det være et nett i bunnen, slik at mus og rotter ikke kan krype opp i beholderen.
Tradisjonell haugkompostering
Den "gammeldagse" form for kompostering foregår ved at hageavfallet løpende legges i en haug i et hjørne av hagen, hvor den så langsomt får lov til å ligge og formolde.
En gang i året (eller hvert andre/tredje år) snus haugen, og den nederste formoldede kompost kan så brukes i hagen mens resten av komposten brukes i oppbyggingen av en ny komposthaug.
Komposteringen foregår ganske langsomt og krever mye plass, men behøver til gjengjeld lite stell.
Varmekompostering
Den såkalte varmkompostering er en mer effektiv utgave av den tradisjonelle komposteringen, og overgangen mellom de to former kan være ganske flytende. Varmkompostering foregår best i en beholder som er mer eller mindre lukket i sidene, slik at den bedre kan holde komposten fuktig. Den skal passes og pleies med vann og næringsstoffer slik at temperaturen kan komme opp på 60-70ºC, og omsettingen kan skje raskt. Det sikrer at ugressfrø og skadelige sopper går til grunne.
