Bladlus (Aphidoidea)
Et av de vanligste skadeinsektene. Kan være grønne eller svarte. Ved bladlusangrep blir bladene krøllete og skuddspissene forkrøplet. Lusene befinner seg oftest under bladene og langs bladstilket og på blomsterknopper. Av lusens ekskrementer dannes lett soppsykdommen sotskimmel.
Ullus og mellus
Kan angripe prydvekster som kastanje, platan, robinea, lønn, lind og bartrær. De karakteristiske ulltustene synes ved bladfestet og mellom nålene på bartrær. Sterke angrep hemmer tilveksten.
Skjoldlus (diverse arter)
Det finnes flere ulike arter av skjoldlus, men alle har sine karakteristiske skjold som inneholder selve lusen. Skjoldlus angriper både stilker og blad. Sterke angrep fører til at bladene gulner og veksten settes tilbake.
Ullaktig skålskjoldlus (Pulvinaria regalis)
På undersiden av grenene og på stammen legges eggene i hvite eggsekker av voksull. På få år blir grenene dekket av disse skjoldlusene som utskiller honningdugg. Herav oppstår soppsykdommen sotskimmel. Etter flere år med insektenes suging blir treet svekket. Utbredelse av skadedyrene skjer med vind eller dyr.
Bøkbladlus (Phyllaphis fagi)
Undersiden av bladene på bøk og agnbøk blir dekker av lusenes voksutsondring. Bladene ruller seg sammen eller får brune render. Lusene forårsaker at skuddspissene tørker og bladene faller av. Bekjempelse utføres så snart lusene ses.
Bartrelus (Adelges spp.)
Er en type bladlus som utvikler små kongle- eller ananaslignende tegninger på fjorårsskuddene. Åpner man en slik "kongle" finner man mengder av lus i kamrene.
Sitkagranlus (Liosomaphis abietinum)
Sitkagranlus angriper særlig sitkagran. Angrepne nåler faller lett av. Bladlusa er et problem spesielt på vestlandet.
Tege (div. arter)
Blad, blomsterknopper og skuddspisser blir ved angrep deformert. Angrepne blad får også brune flekker. Plantens tilvekst hemmes. De er lettest å bekjempe tidlig om morgenen da de er roligere pga den lave temperaturen.
Minérflue (Phytomyza ilicis)
Minérfluen legger egg i overhuden på bladene. Fluelarvene spiser innvendig i bladene. Dette resulterer i tygelige ganger på bladene der larven befinner seg.
Frostmåler, liten og stor
Disse glupske larvene kan i noen år forekomme i store mengder og angriper alle løvebærende trær og prydvekster. Larvene som havner på marken, fortsetter å angripe roser og stauder.
Buksbombladloppe (Psylla buxi)
Angrep av buksbomsbladloppe kjennetegnes av at bladene blir skje-formede. På bladenes overside kan man se de grønnaktige larvene med voksskikt. Insektene suger plantesaften og kan gjøre stor skade.
Frukttrekreft (Nectria galligena)
Frukttrekreft viser seg som innsunkne partier på skudd, grener eller stamme, hvor barken er drept inn til veden. Syke grener tas bort og brennes.
Meldugg
Meldugg på prydvekster og trær opptrer noen ganger i slutten av sesongen. Ses som et hvitt belegg på bladene. Det er ikke nødvendig å starte bekjempelse da motstandskraften ofte er nedsatt og bladene skal snart falle.
Grentørke (Monilia laxa)
Soppsykdom som angriper bl.a. japansk kirsebær. Grenspissene visner og tørker etter blomstring. Kjemisk bekjempelse er ikke mulig for private hageeiere, men bekjæring inntil frisk ved anbefales.
Soppinfeksjon på rododendronknopper
Blomsterknoppene brunfarges i løpet av vinteren og dør. Skaden forårsakes av soppen Pyenostysanus. Soppen i seg selv kan ikke bekjempes, men den bakenforliggende årsaken rododendronsikaden (Graphocephala fennai) kan bekjempes i april/mai, da larvene er synlige på bladundersiden.
"Grendød" på Rhododendron (Phytophthora spp.)
Skudd der bladene ruller seg sammen som sigarer. Hele skuddet dør som oftest. Skjær vekk syke grener, da bekjempelse ikke er mulig.
Rododendron - næringsmangel
Næringsmangel på grunn av manglende næringstilførsel eller porøs jord. Kan bedres med rododendrongjødsel om våren og etter blomstring.
