Vårsprøyting
Insekter som bladlus, skjoldlus, tege, frostmåler og spinnmidd legger egg til overvintring på greiner og blad- og blomsterknopper på treaktige vekster. Når knoppene springer er overvintringsstadiene til skadedyrene aktiv, og de kan bekjempes ved en vårsprøyting. Første angrep av skadedyr blir dermed stoppet.
Bladlus (Aphidoidea)
Et av de vanligste skadeinsektene. Kan være grønne eller svarte. Lusene befinner seg oftest under bladene og langs bladstilket og på blomsterknopper. Ved bladlusangrep blir bladene krøllete og skuddspissene forkrøplet.
Bøkbladlus (Phyllaphis fagi)
Undersiden av bladene på bøk og agnbøk blir dekker av lusenes voksutsondring. Bladene ruller seg sammen eller får brune render. Lusene forårsaker at skuddspissene tørker og bladene faller av.
Bartrelus (Adelges spp.)
Er en type bladlus som utvikler små kongle- eller ananaslignende tegninger på fjorårsskuddene. Åpner man en slik "kongle" finner man mengder av lus i kamrene.
Sitkagranlus (Liosomaphis abietinum)
Sitkagranlus angriper særlig sitkagran. Angrepne nåler faller lett av. Bladlusa er et problem spesielt på vestlandet.
Ullus og mellus
Kan angripe prydvekster som kastanje, platan, robinea, lønn, lind og bartrær. De karakteristiske ulltustene synes ved bladfestet og mellom nålene på bartrær. Sterke angrep hemmer tilveksten.
Skjoldlus (diverse arter)
Det finnes flere ulike arter av skjoldlus, men alle har sine karakteristiske skjold som inneholder selve lusen. Skjoldlus angriper både stilker og blad. Sterke angrep fører til at bladene gulner og veksten settes tilbake.
Ullaktig skålskjoldlus (Pulvinaria regalis)
På undersiden av greinene og på stammen legges eggene i hvite eggsekker av voksull. Etter flere år med insektenes suging blir treet svekket. Utbredelse av skadedyrene skjer med vind eller dyr.
Tege (div. arter)
Blad, blomsterknopper og skuddspisser blir ved angrep deformert. Angrepne blad får også brune flekker. Plantens tilvekst hemmes.
Frostmåler, liten og stor
Disse glupske larvene kan i noen år forekomme i store mengder og angriper alle løvebærende trær og prydvekster. Larvene som havner på marken, fortsetter å angripe roser og stauder.
Minérflue (Phytomyza ilicis)
Minérfluen legger egg i overhuden på bladene. Fluelarvene spiser innvendig i bladene. Dette resulterer i tygelige ganger på bladene der larven befinner seg.
Buksbombladloppe (Psylla buxi)
Angrep av buksbomsbladloppe kjennetegnes ved at bladene blir skje-formede. På bladenes overside kan man se de grønnaktige larvene med vokslag. Insektene suger plantesaften og kan gjøre stor skade.
Meldugg
Meldugg på prydvekster og trær opptrer noen ganger i slutten av sesongen. Ses som et hvitt belegg på bladene. Det er ikke nødvendig å starte bekjempelse da motstandskraften ofte er nedsatt og bladene skal snart falle.
Soppinfeksjon på rododendronknopper
Blomsterknoppene brunfarges i løpet av vinteren og dør. Skaden forårsakes av soppen Pyenostysanus. Soppen i seg selv kan ikke bekjempes, men den bakenforliggende årsaken rododendronsikaden (Graphocephala fennai) kan bekjempes i april/mai, da larvene er synlige på bladundersiden.
Rododendron - næringsmangel
Næringsmangel på grunn av manglende næringstilførsel eller porøs jord. Kan bedres med rododendrongjødsel om våren og etter blomstring.
"Grendød" på Rhododendron (Phytophthora spp.)
Skudd der bladene ruller seg sammen som sigarer. Hele skuddet dør som oftest. Skjær vekk syke grener, da bekjempelse ikke er mulig.
Seljerust (Melampsora salicina)
På oversiden av bladene oppstår gule flekker. På undersiden av bladene ser man knappenålstore først gule, senere brunlige sporelagre. Bladene gulner og faller tidlig av.
Grentørke (Monilia laxa)
Soppsykdom som angriper bl.a. japansk kirsebær. Greinspissene visner og tørker etter blomstring. Kjemisk bekjempelse er ikke mulig for private hageeiere, men bekjæring inntil frisk ved anbefales.
