Vårsprøyting
Insekter som bladlus, skjoldlus, tege, frostmåler og spinnmidd legger egg til overvintring på greiner og blad- og blomsterknopper på treaktige vekster. Med stigende temperatur om våren klekkes skadedyrene og angriper de nye knoppene. Følgene er suge- og gnageskader på unge blad og blomster.
Minérflue
Ved å se nøye etter, kan man se buktende ganger i bladene. Det er spor av minérfluens larver. Både eple, kirsebær og pære kan angripes. Angrepene har oftest liten betydning i privathager. Bekjempelse er vanskelig.
Viklere (Cydia pomonella)
Larven lever i frukt, særlig på epletrær, men også pære. Larvene borer seg inn i frukten og gnager først overfladisk for så å trenge inn til kjernehuset. Den fullvoksne larven gnager seg ut av frukten, oftest markert med en brun klump av ekskrementer. Angrepet frukt faller før tiden. På mindre trær kan man plukke bort angrepet frukt mens de ennå sitter på treet og kaste dem. I privathager er det vanskelig å få effekt med kjemisk bekjempelse
Frostmåler, liten och stor
Navnet har sommerfuglen fått fordi den opptrer på høsten i sammenheng med de første frostnettene. De vingeløse hunnene klatrer opp i trærne og oppsøkes av de bevingede hannene. Etter paringen skjer egglegging. I såkalte "frostmålerår" må man regne med at trærne kan snauspises om de ikke behandles. Larvene angriper også andre løvbærende trær og busker.
Eplesnutebille (Anthonomus pomorum)
Insektet er en liten brun bille som man sjelden ser, men skadebildet er lett gjenkjennelig. Blomsten springer ikke ut, men kronbladene blir brune og forblir lukket. I blomsterbunnen ligger en liten hvit larve som spiser opp blomstend indre. Ved normal eller rik blomstring spiller angrepet mindre rolle. På mindre trær kan man manuelt fjerne infiserte blomster som kastes.
Eplebladlus (div. arter)
Lusene angriper helst unge saftige skudd f.eks. vannskudd. Bladene ruller seg sammen, deformeres og suges ut slik at skuddene helt slutter å vokse. Yngre trær rammes oftest. Andre bladlusarter forårsaker gjennom sin suging sterkt fargede gule eller røde bladbulker.
Eplebladgallelus (Dysaphis anthrisci)
Den voksne bladlusa er 2,5 mm lang med grå-blå kropp ofte dekker med lyst vokspudder. Sterkt infiserte blad får som regel typiske skadesymptomer. Sugingen fører til melkehvite og oftest til sterkt røde flekker som ved sterke angrep utvikler seg til store røde bladgaller, samtidig som bladene krøller seg nedover fra bladkanten.
Epleveps (Hoplocampa testudinea)
De unge hasselnøttstore fruktene faller av. De er oppspist fra innsiden av en hvitaktig larve, og hullet er fylt med ekskrementer. Utad vises det som et gnagehull. På de fruktene som fremdeles henger på trærne oppdager man også boreganger.
Eplespinnmøll (Yponomeuta malinellus)
Larven opptrer i mai-juni og spinner sammen blader og grener. Larvene spiser av bladene som blir skjelletaktige. Iblant kan larvene skape hele kolonier. På mindre trær kan man plukke larveboene med innhold. Bekjempelse må skje før larvene har rukket å spinne større nett.
Epleskurv (Venturia inaequalis)
På over- og undersiden av bladene kommer det uregelmessige, brun-grå flekker. Fra disse dannes senere sporer som spres til andre blad og til frukten. Frukten får de typiske svarte skurvflekkene. Sykdommen trives i fuktig vær. En regnfull vår og forsommer øker sporespredningen.
Eplemeldugg (Podosphaera leucotricha)
På unge skudd dannes et hvitt, melaktig belegg. Angrepne skudd visner og etter gjentatte angrep kan lange grenpartier bli nakne. Eplemeldugg overvintrer i skuddene, så etter harde angrep anbefales det å klippe bort de angrepne toppene for å minske risikoen for angrep neste år. Kjemisk bekjempelse er vanskelig i private hager.
Pærerust (Gymnosporangium sabinae)
På forsommeren opptrer på oversiden av bladene millimeterstore lysende røde flekker. På undersiden av bladene finner man senere orange-brune sporehoper. Pærerust har blitt en utbredt sykdom der vertsplanten sies å være bl.a. kinesisk einer (Juniperus chinensis). Effektive bekjempelsesmetoder for hobbyhager finnes ikke. Ved svake angrep anbefales det å plukke bort syke blader.
Seljefly (Orthosia spp.)
Navnet seljefly viser ikke til larvenes næringsplanter, men til at disse artene gjerne besøker blomstene (gåsungene) til selja tidlig på våren. Om våren fram til juni oppstår det på epler og pærer gnageskader av grønnlige opptil 5 cm store larver med lyse striper og mørke punkter. Gnagingen skjer på blader, blomster og fruktkart. Disse faller ofte av eller blir forkrøplet. Larvene spiser helst om natten. Om dagen gjemmer de seg.
Frukttrekreft (Nectria galligena)
På eldre greiner kan man finne "svulster" som blottlegger veden og fører til at greinen dør. Dette tyder oftest på at vekstforholdene for treet er uheldige. Denne soppinfeksjonen kan også oppstå gjennom skader på treet som gnagskader, flekkskader eller skader av beskjæringsredskap. Sykdommen kan bekjempes ved å skjære bort døde og sterkt angrepne greiner, renskjære større sår ned til frisk bark og stryke på sårbalsam. Kjemisk bekjempelse er ikke mulig.
Rothalsråte (Phytophthora cactorum)
På epletrær blir podestedet på stammen misfarget og råtner. Angrepne stammer får deretter små fiolette råteflekker. Senere tørker det syke vevet inn. Som følge av barkskadene, gulnet løvet og faller tidlig av. Råteskadene fører til dårlig avling og svekkelse av treet som til slutt dør.
Lagringsråte
Opptrer vanligvis etter innhøsting på lagret frukt. På tidligere råtesteder dannes det ved tilstrekkelig luftfuktighet, fruktråte. Skadene fremkalles av forskjellige soppsykdommer. Tilsvarende forskjellig er utseendet på skadene. De viste bildene beskriver bare et utvalg.
