Vårsprøyting
Insekter som bladlus, skjoldlus, tege, frostmåler og spinnmidd legger egg til overvintring på greiner og blad- og blomsterknopper på treaktige vekster. Med stigende temperatur om våren klekkes skadedyrene og angriper de nye knoppene. Følgene er suge- og gnageskader på unge blad og blomster.
Gul monilia (Monilia spp.)
Viser seg først som brune flekker på moden frukt. Senere blir hele frukten brun. Soppen smitter fra en kart til en annen. Det er viktig å ikke la såkalte fruktmumier sitte igjen på treet over vinteren. De gir da opphav til ny infeksjon året etter. På mindre trær kan man for hånd plukke vekk syke kart. Kjemisk bekjempelse er ikke mulig i privathager.
Grå monilia (Monilia laxa)
Soppsykdom som primært angriper planter i steinfruktfamilien, bl.a. kirsebær, plomme, eple og pære. Grenspissene visner og tørker inn etter blomstring. Kjemisk bekjempelse er ikke mulig i privathager. Fjerning av angrepne greiner har stor betydning for å redusere angrep. Det anbefales å skjære inn til frisk ved
Haglskuddsyke (Clasterosporium carpophilum)
På steinfrukt (plommer og kirsebær) vises det om våren røde flekker på bladene. Flekkene blir brune og faller ut som hull. Derav navnet haglskuddsyke. Sykdommen har mindre betydning for treets helse og trenger ikke å bekjempes i privathager.
Plommepung (Taphrina pruni)
Plommene blir lange, smale og litt krumme. Først blir de gul- eller rødaktige med et fint, hvitt og dunete belegg. Frukten tørker etter hvert inn De blir hengende slik på trærne, ofte til neste vår.
Bladflekksykdommer (Cylindrosporium padi)
Hos søt- og surkirsebær oppstår i juni rød-fiolette til mørkebrune, uskarpt begrensede flekker på oversiden av bladene. På undersiden av bladene oppstår samtidig små, lyserøde, kantete flekker som går sammen til større flekker. Disse angrepne stedene er ved fuktig vær noen ganger dekket med slimete sporebelegg, som ved tørt vær tørker inn flekkvis. I nedbørsrike år kan trærne være helt bladløse på sensommeren.
Plommebladveps (Hoplocampa spp.)
Larven lever i plommekart, der små svarte hull viser at det er angrepet. Larven spiser av kjernen og karten faller av. Larven forlater karten og forpuppes i jorden under treet. Den fluelignende vepsen klekkes neste vår og legger egg i begerbladene i forbindelse med blomstringen. Bekjempelse rett etter blomstring holder vanligvis angrepene nede.
Ferskenblære (Taphrina deformans)
Så snart bladene har kommet om våren, kan fersken angripes av ferskenblære. Bladene krølles, ruller seg sammen, får et rødaktig skjær for etterhvert å tørke inn og falle av. Kjemisk bekjempelse er ikke mulig da det ikke finnes midler for privathager.
