Skrukketroll (Porcellio scaber)
Vanlig og vidt utbredt i Norge. Skrukketroll er ufarlige for mennesker. De kan gjøre skade på unge planter i drivhus og lagrede grønnsaker.
Sølvkre (Lepisma saccharina)
Avhengig av fuktighet og varme. Derfor opptrer de oftest i baderom, kjøkken o.l. Sølvkre livnærer seg på produkter som inneholder kullhydrater. Kan gjøre skade på bøker og tekstiler.
Saksedyr (Forficula auricularia)
Lett gjenkjennelig på "saksen" eller "tangen" på bakkroppen. Finnes ofte på gulvet i kjellere, bad, kjøkken, vaskerom og andre fuktige steder. De er helt ufarlige og gjør ingen skade på mennesker eller bygninger, men kan være plagsomme om høsten da de forsøker å finne overvintringssteder.
Kakerlakk, amerikansk (Periplaneta americana)
I Norge vil disse kakerlakkene ha problemer med å formere seg, fordi det er vanskelig å finne varme nok steder. Utendørs kan de ikke overleve. Spredning skjer stort sett ved at den følger med varetransport og bagasje fra varmere strøk.
Kakerlakk, orientalsk (Blatta orientalis)
Nattaktive og altende, i likhet med andre kakerlakkarter. De trives best i varme, mørke og fuktige omgivelser. Søppel/matavfall er ofte den viktigste kilden til mat, og kakerlakker utgjør derfor et alvorlig hygieneproblem og er smittespredere.
Kakerlakk, tysk (Blattella germanica)
Den vanligste kakerlakkarten i Norge. Lever bare innendørs. Kakerlakker spiser av organisk materiale som ulike typer matvarer, lær og papir. Dette lyssky insektet er generelt uhygienisk da det forurenser stedet der det oppholder seg.
Hussiriss (Acheta domesticus)
Regnes ikke som alvorlige skadedyr. De kan virke sjenerende med sin pipende sang om natten. Den lever av matvarer, men gnager også ofte på ting den ikke kan spise som papir og tekstiler.
Australsk tyvbille (Ptinus tectus)
Finnes i det meste av landet, men er tallrik og vanlig bare i kyststrøk. Den kan ikke fly og er derfor avhengig av menneskets hjelp for sin spredning. Den lever og formerer seg i alle slags tørre produkter av både planter og dyr.
Melbille, sagtannet (Oryzaephilus surinamensis)
Kommer til Norge med importerte varer. Det er for kjølig klima til at den kan overleve utendørs her. Den forekommer i tørre matvarer som korn, kjeks og knekkebrød.
Messingtyvbille (Niptus hololeucos)
Kan ses utendørs f.eks. i gamle fuglereir og inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap o.l.
Brødbille (Stegobium paniceum)
Denne billen kan finnes i tørre brødprodukter og krydder som har lang lagringstid. Larvene lever i skjulte ganger i produktene, og insektene merkes ikke før billene begynner å fly mot vinduene.
Melbille, stor (Tenebrio molitor)
Forekommer helst på steder hvor det oppbevares mel og kornprodukter, f.eks. i bakerier, kornsiloer osv. Larvene kan også finnes i morkent tidligere vann- og soppskadet treverk. Den sene formeringen gjør at den sjelden blir noe egentlig skadedyr.
Melbille, ris (Tribolium confusum)
Rismelbille kommer inn i boliger gjennom tørrvareprodukter som kjøpes i butikken. Deretter formerer og sprer den seg i kjøkkenet.
Khaprabille (Trogoderma granarium)
Denne billen regnes som en av verdens mest destruktive skadedyr for kornvarer og frø. Av matvarer foretrekker den hvete og malt rug, men forekommer også ris, peanøtter og tørket dyrehud.
Kornborer (Rhyzopertha dominica)
Kommer opprinnelig fra tropene, men har spredt seg til alle deler av verden. Vanligst i urent korn (kornstøv, knuste kjerner).
Fleskebille (Dermestes lardarius)
Vanlig i bolighus. Den spiser de fleste slags lagrede matvarer samt lær, pelsverk og ull. Den kan gjøre betydelig skade og er også et hygienisk problem.
Pelsbille (Attagenus pellio)
Pelsbillens larver forårsaker spiseskader på tekstiler som ullvarer, tepper og polstring. Pelsverk skades gjennom at hårene spises av. Larven spiser også på matvarer fra dyre- eller planteriket.
Teppebille/museumsbille (Anthrenus scrophulariae/A. museorum)
Finnes utendørs der larvene utvikler seg under bark og i gamle fuglereir, men den kan også gjøre skade på tepper og ullstoffer innendørs, og i insektsamlinger.
Muggbiller (Lathridius sp.)
Små biller som lever særlig av muggsopp, og er vanlige mellom råtnende plantedeler, i komposter, i gamle fuglereir o.l.
Brunmidd (Bryobia cristata)
Små, røde dyr som kan krype omkring i vinduskarmen. De kommer fra gressplenen og vandrer inn gjennom vindussprekken. De gjør ingen skade i huset.
Melmidd (Acarus siro)
Tar seg inn i boliger via tørrvareprodukter som kjøpes i butikken. Melmidd trives under fuktige forhold. Store angrep resulterer i et brunlig støv over de angrepne produktene.
Husmidd (Glycyphagus sp./Dermatophagoides sp.)
Vanlig over hele landet. En husmidd produserer i sitt 4 måneder lange liv 200 ganger sin egen vekt i ekskrementer. Disse tørker inn og blander seg med det vanlige støvet. Ved risting av tekstiler virvler støvet opp og kan gi allergiske reaksjoner for følsomme personer.
Hundeloppe (Ctenocephalides canis)
Svært sjelden i Norge, og angriper først og fremst rev. Som alle lopper forårsaker også hundeloppen bitt. Etter bitt kan det oppstå rødhet eller opphovning i huden. Potensielt overfører av bendelorm og kan forårsake loppeallergi.
Støvlus (Lepinotus sp.)
Millimeter store insekter som ofte er vingeløse. De kan finnes på steder med høy fuktighet, i matvarer, på tre og betong i nye boliger og i næringsmiddelbedrifter. Støvlusene er normalt ikke skadelige, men kan forurense og ødelegge matvarer.
Veggdyr eller vegglus (Cimex lectularius)
Suger ofte blod om natten på sovende mennesker og andre varmblodige. Hvert sug varer ca 5-10 minutter og etterlater en forbigående rødhet på hudet. I ekstreme tilfeller kan allmennhelsetilstanden påvirkes.
Katteloppe (Ctenocephalides felis)
Det rapporteres ofte om bitt fra katteloppen på mennesker. Angrep finner oftest i juli-september.
Skogflått (Ixodes ricinus)
Suger blod på fugler, husdyr og mennesker. Selve bittet merkes nesten ikke, men flåtten svulmer opp under blodsuginen og gir rødhet rundt bittet. Kan overføre alvorlige sykdommer som bl.a. Borelia. Flåtten lever i tett vegetasjon og på fuktige steder. Flått er umulig å bekjempe utendørs. Ved angrep på mennesker og dyr skal godkjente midler alltid brukes.
